|
"Through a network of illuminated streets collects five of [Bauck's] pieces for solo performers or small chamber groups. Each piece concerns itself with a particular type of sound, pursuing it to greater depths without pressing into service for a greater structural or thematic end. The recurring mood is that of stillness, yet each piece moves. They move without going anywhere; nevertheless, the movement is productive. In contrast to the static harmonies and long durations of minimal music from the 60s, the journey is not the destination, it is transformative in itself. Silence is often intimated but presents itself only by implication, until the piece ends. Dynamics are generally soft and even, without ever concentrating on extremes. Bauck clearly doesn't shy away from having his musicians make sounds and, while his pieces are meditative, he never retreats into that fashionable state of hushed, quasi-mystical reverence that treats sound as a rare and fragile commodity."
Ben Harper / Tempo |
|
«Med nennsom hånd henter Bauck (…) ut nyansene som ligger i tonens nærhet…»
Emil Bernhardt / Morgenbladet «Passejava pels carrers de Copenhaguen, es nodria dels paisatges danesos, anava a concerts i a conferències.» Josep Bosch / Sonograma «Musikken til Bauck går sannelig langsomt…» Magnus Andersson / Ballade «… et roligt, for ikke at sige sændrægtigt studium, i hvordan stryge-, blæse- og slagtøjsinstrumenter kan smelte sammen klangligt… (…) … universets tilblivelse og måske også dets sammentrækning og endelige kollaps…» Politiken "Martin Bauck er en ypperlig fyr og komponist, men hans tanker rundt Spahlinger og den nye kunstmusikken må kommenteres. Jeg møtte Martin tilfeldig på gaten for noen måneder siden og konfronterte ham med hans forkjærlighet for Spahlinger; det var kanskje på grensen til overfall. (…) Det Bauck argumenterer for er en slags intellektuell formalisering av Keiserens nye klær, en teoretisk uangripelighet som jeg ikke med min beste vilje kan se behovet for. (…) [D]en intellektuelle ansvarsfraskrivelsen som Bauck argumenterer for, synes jeg er litt jålete og «samtidsfestivalperson»-parodisk. Den er dessuten skummel fordi den, som jeg ser det, har latt maktstrukturer vokse fram hvor enkelte personer ikke blir motsagt.» Jon Øivind Ness «… [tar] med største lettvinthet (…) etter Donald Trump og strør om seg med anklager om journalistisk uredelighet uten en skikkelig begrunnelse.» Thomas Owren «Voller Frohsinn… (…) … ein unbeschreibliches Glück.» Eberhard Möwenschläger «Pas trop mal.» Jacques Baffraiz |